Paa siste verset

Etter 3 snaue uker paa den groenne tropeoeya naermer hjemreisen seg med stormskritt. Det vil si.. jeg tar det jo med smaa skritt. Foerst til Tsjekkia, saa til Danmark foer jeg lander paa norsk jord 6. Juli. Faren for kultursjokk ved hjemkomsten er noe jeg tar alvorlig saa jeg har allerede startet den mentale hjemreisen med maaltider paa Pizza Hut og handleturer paa moderne shoppingsentra. I Colombo skorter det ikke paa den slags.

Foer jeg skriver mer: Lonely Planet burde i innledningen til hver guidebok skrive saann omtrentlig dette:

"'X' er et fascinerende reisemaal med noe aa tilby alle og enhver, men har du vurdert aa reise til Sri Lanka i stedet?

og i Sri Lanka-boka burde det ha staatt med fete typer:

"Hvis du tror at du kan reise her i bare tre uker for saa aa forlate landet uten en verkende visshet om at du burde ha blitt lenger, tenk deg om en gang til!"

Men naar det er sagt: den overkommelige stoerrelsen paa oeya gjoer det mulig aa faa med seg mye paa kort tid. Det er ikke veldig krevende (bare ukomfortabelt) for en normalt sprek person aa reise oeya paa langs med buss og tog paa en dag. Da kan man for eksempel gaa i fjellene om morgenen for saa aa nyte ettermiddagssolen paa en tropestrand. Problemet er bare at bortsett fra spennende byer, fjell og strender er det ikke saa veldig mye mer som lokker ved Sri Lanka. Bare teplantasjer, 2000 aar gamle ruiner, buddhisttempler, hindutempler, gode dykkemuligheter, bra surf, mer enn 30 fuglearter som kun finnes her, nasjonalparker med bl.a. ville elefanter og leoparder, nederlandsk, portugisisk og engelsk koloniarv, god mat og et godt utvalg av hoteller og resturanter. Ja, ogsaa glemte jeg nesten: verdens hyggeligste mennesker. Hvorfor skulle turister ha lyst til aa dra hit?

Saa gaar det ikke an aa overse paradokset. Hvordan kan det ha seg at verdens hyggeligste mennesker har levd i borgerkrig de siste tiaarene? Godt spoersmaal. Et jeg paa ingen maate er i stand til aa svare paa naa. Men det er jo andre nordmenn som jobber med den saken. "Errik Saallhim and Viidar Hellgsen" for aa nevne to navn som er allemannseie. Noen lyser opp naar de hoerer at vi er norske. Flere vil haandhilse. En gammel mann tok hendene mine i sine, saa paa meg med taarevaate oeyne og takket meg for alt godt landet mitt hadde gjort her. Saerlig tamilene, hvorav mange har familie og bekjente i Norge, er takknemlige. Norske media har saa vidt jeg har faatt med meg gitt inntrykk av at den norske freddelegasjonen har gjort seg upopulaer blant den singalesiske majoriteten her nede. At de beskylder nordmennene for aa vaere partiske i tamiltigrenes favoer. Det stemmer nok at singaleserne er mer reseverte men ogsaa mange av dem takker oss, som om vi ved aa vaere foedt i Norge er fredens budbringere.

Som da jeg reiste i Kashmir sitter jeg med inntrykket av at folk er utrolig lei krig og naa mer enn noe annet oensker aa legge fortiden bak seg. Det er omtrent 3 aar siden det var alvorlige brudd paa vaapenhvilen og folk vaager aa haape igjen. Paa Jaffna bygges det og internasjonale hjelpeorganisasjoner er paa banen. Paa A9, hovedveien nordover paa oeya som igjen er aapen for ferdsel (ogsaa gjennom de LTTE-kontrollerte omraadene i Vanni-regionen) farter moderne hvite firehjulsdrevne pickup-trucker opp og ned med enorme antenner festet i grillen og flagg vaiende bak. De tilhoerer FN, Care, Roede kors, Redd barna og en rekke andre non-profit organisasjoner. EU er involvert i flere gjenoppbygningsprosjekter. En skole her. Et boligomraade der. Men enda er ruinene dominerende i landskapet. Og skilt advarer mot aa bevege seg av veien. Store omraader er enda minelagt og for deler av disse finnes ingen minekart til aa bistaa mineryddere.

----- --- --- -- -- -- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Dette er hva jeg rakk aa skrive i dag 22.6. Jeg flyr ut i morgen tidlig og vet ikke naar jeg vil faa tid til aa fullfoere teksten. Legger derfor ut det som er. Fortsettelse foelger!
----- --- --- -- -- -- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -